Tro - trivsel - tilhørighet

Forsiden>Ta vare på den vakre skatten – den grå og glitrende
Klara og Hans Ingar Myhre
Klara og Hans Ingar Myhre

Ta vare på den vakre skatten – den grå og glitrende

2017-05-02
Besøk av Klara Myhre på Formiddagstreffet

Ta vare på den vakre skatten – den grå og glitrende

Pensjonert prest, Klara Myhre, var gjest på Formiddagstreffet med tema: «Ta vare på den vakre skatten – den grå og glitrende.» Hun snakket om å ta vare på skattene i hverdagen og leste flere dikt knyttet til temaet. Det er dette som kan omtales som den hellige, alminnelige hverdagen.

Hun leste noen dikt av Hans Børli, og det ene av dem «Velsignet være»:
Velsignet være

de enkle ting,

de trofaste ting

som er stillferdig

hos oss i dagene

og fyller dem med en duft

som av hvitskurt tre.

God redskap i hendene,

grovt brød når du er sulten,

et ly mot uvær, noen

som venter på deg

og hører at det er du

som trår i ganggolvet …

 

Klara Myhre understreket viktigheten av å mimre, å blankpusse de gamle minnene. Hun fortalte at i sin prestetjeneste hadde opplevd gode ting med såkalte erindringsgrupper blant eldre på sykehjem. Psykologen Erik Erikson har sagt at i alderdommens fase er integrasjon viktig. Det skjer ved å minnes det som har vært, ta inn det som har blitt vårt liv og forsone seg med det.

Myhre fikk også med seg et dikt av en av sine yndligspoeter, Einar Skjæraasen, «Det lufter lørda´n»:

Ho møter mannen med gla’e auger,
og det er mest som e sjelemette
å få’n hematt, og kjenne teven
tå tømmerkoje og skogskar-svette.

Han står et augblekk og sir, og værer
inn hele hemmet med sterke longer.
Det lufter nyflidd og rent og strukint
tå hus og kjerring og fire onger.

Men onga kaster seg over skreppa
og fær og fikler te lokket glir opp,
for det fins ittno så fint i verda
som luft tå kjøpbrød og syn tå sirop.

Og flesket freser og kaffen putrer.
Små munner pjatrer om nytt og viktig.
Mot mjuke kjakar stryk grove hender.
Det lufter lørda’n og godt og riktig.

Så sløkkjes lyset, så stilner ståket,
og fire ongkroker ligg og snuser.
Og han og ho: D’er godt å kjenne
den stille varmen som hemmet huser.

 

I avslutningen av foredraget, endte hun opp i bibelverset fra 2. Timoteus 1,14, der det står: «Ta vare på den vakre skatten som er betrodd deg.» Det er noe som er betrodd oss, som en gave fra Gud. Og i verset foran skjønner vi at det gjelder at livet har vunnet over døden, og at det handler om nåden som gis oss ved Kristus. Det har den danske presten Johannes Møllehave i tankene i sitt dikt, «Nåden og tiden»:

Nåden er din dagligdag.
Hverdagen, det nære
Mennesker at leve med
Nåde er: at være

Nåden er den kjærlighet
Som ble grunnløst givet
Nåden er den hverdag som
binder deg til livet

Nåden er et ord fra Gud
Over alle dage
Nåden er når alt er tapt
at få alt tilbake

Nåden er hver levet dag
Hvert tilfeldig møte
Nåden er det levende
Som står opp fra døde

Uten håb og uten Gud
Lar vi døden råde
Tro og håb og kærlighet
Får vi kun av nåde

 

Ta vare på den vakre skatten – den grå og glitrende Kåre Øgreid, piano, og Sveinung Hoel Bjorå, fiolinFormiddagstreffet ble avsluttet med musikk av Kåre Øgreid og Sveinung Hoel Bjorå, noe som satte en ekstra spiss på treffet.Ta vare på den vakre skatten – den grå og glitrende Sveinung Hoel Bjorå

Powered by Cornerstone