Ola Sørensen blir kateket

Ola Sørensen, barne- og ungdomsarbeider i Centralkirken, har sagt opp denne stillingen for å gå inn i ett års heltidsvikariat som kateket i Nedre Eiker i Den norske kirke.

– Vi gratulerer Ola med den fine muligheten han har fått i sin lokale menighet. Vikariatet som kateket gir en ytterligere god erfaring i tillegg til den viktige funksjonen han har hatt i barne- og ungdomsarbeidet i Centralkirken. Jeg vil huske Ola for den alltid positive innstillingen han har møtt oss med og de gode relasjonene han har hatt til barn og unge i menigheten. Vi takker ham for flott innsats og ønsker lykke til i arbeid og videre studier, sier Johan Tore Solberg, lederen i personalutvalget i Centralkirken.


Han uttrykker samtidig stor glede over at Marianne Munz, Centralkirkens andre barne- og ungdomsarbeider, tar på seg et større ansvar, utvider sin stilling til 35 prosent, og overtar en del av arbeidsoppgavene Ola har hatt.


– Jeg har hatt fem flotte år, og jeg beholder stoltheten jeg har følt når jeg har sagt at jeg jobber i Centralkirken, sier Ola Sørensen.


Han begynte i den nye jobben i Nedre Eiker allerede i sommer:
– Stillingen kom overaskende på meg. Jeg sitter i menighetsrådet i menigheten, så jeg visste at vi slet med å finne noen passende kandidater, og ingen med rett utdannelse. Kateketen som ble ansatt det året jeg var konfirmant for 10 år siden, tenkte da på meg. Og jeg sa ja til å stille til intervju, noe som fort viste seg å være mer en bekreftende samtale for et jobbtilbud enn et jobbintervju. Denne kateketjobben er også en full stilling, noe som gjorde at jeg takket ja. Det kommer til å bli krevende og nytt, og da sier jeg som Pippi «Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert!»


– Hvordan har du opplevd årene du har vært ansatt i Centralkirken?
– Det har vært unikt, flotte år. Det er få studenter som kan si at det de arbeider med ved siden av studiet gir dem energi og motivasjon. Da jeg kom til menigheten så visste jeg lite om den metodistiske tradisjon, men nå fem år senere er jeg stolt av å være kjent ved Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo som «metodisten». Det er ikke sjeldent jeg siterer Wesley når andre siterer Luther! Årene i Centralkirken har gjort at dette ikke bare er min arbeidsplass, men også der jeg uttrykker min personlige tro.


– Hva vil du savne når du ikke lenger er ansatt i Centralkirken?
– Jeg vil savne selve tilstedeværelsen. Følelsen av fellesskapet i menigheten er unikt, og jeg er så glad for måten alle er vennlige mot hverandre og virkelig ønsker hverandre det beste. Det føles som vi alle er naboer, selv om vi kommer fra alle deler av stor-oslo. Som barne og ungdomsarbeider har jeg hatt et spesielt blikk mot de unge, men alle i menigheten er blitt en del av mitt arbeid, om det er under kirkekaffe eller formiddagstreff, menighetstur eller gudstjeneste, tilfeldig møter på gaten eller Centralforum, menighetskonferanse eller middag hjemme hos noen. Menigheten er satt sammen av mennesker, sentrert rundt en felles tro, og menneskene som former Centralkirken har alltid vist åpenhet, godhet og kjærlighet. Jeg kommer til å fortsatt være en del av dette menighetsfelleskapet, men nå mindre tilstede, svarer Ola.

Han synes det er vanskelig å skille ut en ting som han har likt best i jobben i Centralkirken. Men Ola trekker spesielt fram arbeidet med unge i Tacotweens, de ukentlige myldredagene der han også har fått boltre seg som kulinarisk kokk – og arbeidet med konfirmantene.

Ola har hatt hovedansvar for konfirmantiopplegget de siste årene. Han vil også følge opp innspurten for konfirmantkullet 2019/2020 – som på grunn av koronasituasjonen måtte utsette konfirmasjonsgudstjenesten til 20. september.