Dere ønskes alle god pinse,
og under kan dere lese pinseprekenen Ola Westad hadde i Centralkirken
Jesus vår fred
Johannes 14,23-29
Fred var en vanlig hilsen på Jesu tid. Det var slik de møtte hverandre og gikk fra hverandre – fred være med deg. Det var uttrykk for ønsket om at det gode skulle følge dem. At de skulle få leve et godt liv omgitt av trygghet og velvære.
Det hebraiske «shalom» er et vidt begrep, som taler om harmoni i Guds verden. Det er slik vi møter det i englesangen ved Frelserens fødsel også: «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker Gud har glede i.» Det synges om fred og velvære i det Gud har skapt. Det som han en gang så utover og tilfreds kunne konstatere at alt var såre godt.
Men at Gud skapte alt vakkert i sin tid, forhindrer ikke at freden er forstyrret. Alt flyter ikke like harmonisk som det var tenkt. Mennesket som fikk ansvaret å administrere livet på jorden har ikke evnet å bevare harmonien. I stedet for å tenke på helheten og pleie rettferdigheten, har egeninteressene vært styrende. Og det har rokket ved Guds shalom. Urett og ufred har erstattet Guds fred og den retten som skulle prege hans verden og alt det skapte.
Englenes sang den første julenatt var til ære for den Gud som står ved sin skapergjerning. Alt var ikke over med skapelsesberetningen slik vi finner den i 1. Mosebok. Gud har hele tiden stått ved sitt skaperverk. Den er en del av ham og består ved ham.
Julebudskapet er en fortsettelse av skapelsen. Det er fortellingen om barnet som fødes av en kvinne men har sitt opphav i Gud selv. Han er Gud som kommer til oss, som en av oss. Han gir oss et bilde av Gud, og han gir oss et bilde av oss selv.
Jesus kroner skaperverket ved å vise oss at vi ikke skapt til å leve løsrevet fra Gud. Skaperen og det skapte hører sammen i en enhet. Vi er skapt til forening med Gud. Johannesevangeliet gir oss innblikk i en slik forståelse av Jesus. Det er han av evangelistene som særlig påpeker den intime og fortrolige relasjonen mellom Gud og mennesker som avdekkes med Jesus.
Vi møter det også i det tekstavsnittet vi har lest. «Vi skal komme og bo hos ham,» sier han om seg selv og sin Far. Og han tenker da på seg selv som oppstått fra de døde og etter at han har vendt tilbake til sin Far.
For det skjer en ytterligere åpenbaring av Jesus-skikkelsen etter hans oppstandelse og himmelfart. Han går fra å være den historiske, begrensede Jesus til å bli den kosmiske Kristus som igjen fyller alt. Men nå som den som har gått gjennom lidelse, død og oppstandelse til å bli Frelseren i Guds verden. Alt er gjort opp for. Vår synd er tatt bort. Våre sår er leget. Vår smerte og alle våre tårer er sett og kjent. Det er ingenting som kan skille oss fra Gud. Han bærer vårt liv.
Det er en livskraftig fortrolighet i det Jesus sier med at «vi skal komme og bo hos ham». Det som måtte være av ensomhet er brutt. Ingen går alene med sitt liv. Vi er omgitt av en kjærlighet som ikke slipper oss. Vi er elsket av Far, den Gud har gitt oss livet og satt oss inn i sin verden.
Og kjærlighet søker alltid sitt gjensvar. Slik Gud elsker oss, ønsker han at vi skal elske ham og søke ham slik han søker oss. Det er dette som gjør Jesusfortellingen til prikken over i-en i Guds skapende handling. Jesus levde midt iblant oss i verden og avdekket gjensidigheten i kjærligheten mellom Gud og menneske.
Det er når vi innser denne gjensidigheten at vi finner vår fred. Da oppfylles det løftet Jesus ga: «Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet blir grepet av angst og motløshet.»
Jesus er vår fred. Han er den sanne Gud og det sanne menneske som viser at Gud og mennesker hører sammen i harmoni. Derfor ble det sunget om fred da englene forkynte hans komme. Og derfor sier Paulus at det ble forkynt fred ved hans død på korset. Og når Jesus møter sine venner igjen etter oppstandelsen, er det fred han hilser dem med. To ganger etter hverandre gjentar han det. Før han fortsetter med å si: «Slik Far har sendt meg, sender jeg dere.»
Det er den sendelsen vi alltid lever med. Fars sendelse av den enbårne var en kjærlighetshandling. Til shalom, fred og harmoni blant mennesker og alt det skapte. Sønnens sendelse av oss er en videreføring av den samme kjærlighetshandling til fred i Guds verden.
Det er dette som er å holde hans ord, slik han ber oss om i tekstavsnittet vårt. Det er ikke bokstavens nidkjærhet han er etter. Det er aksepteringen av at vi lever våre liv ved ham og til ham, til ære for Gud, til beste for våre medmennesker og skaperverket vi er en del av.
Fred i Guds verden er ikke avhengig av at alle er enige med oss i alt vi tenker og tror. Men den er fundamentalt avhengig av at vi viser kjærlighet ved å elske vår neste som oss selv. Vår oppgave er ikke å bygge mur rundt det vi oppfatter som sannhet og skaper trygghet for oss. I stedet sendes vi ut med et budskap om fred for alle mennesker. Murer som skiller må dermed rives for at kjærligheten skal få flyte fritt og uhindret.
Pinse dreier som om denne frie og almenne flyt av kjærlighet. Det finnes ikke lenger noen segregering og adskillelse av noen grupper. Kjønn, etnisitet, språk og kultur er ingen hindring for den Ånd som ikke lar seg fange og begrenses. Ånden blåser dit den vil. Og Jesus har vist oss at Guds kjærlighet omfatter alle.
Vi kommer og skal bo blant dere, sier Jesus om seg selv og sin Far. Det oppfylles ved Ånden som gis på pinsedag. Ilden som setter seg på hver av dem der de er samlet, blir det synlige tegnet på det som skjer. At de fylles med den Ånd som Jesus var fylt av og settes i stand til å gå inn i det de sendes til. Ilden er kjærlighetsflammen som ikke lar seg slukke. Den har sitt opphav i Gud og er Gud. Den blir vår veiviser og kraftkilde som bærere av den fred Gud ønsker å dele med alle sine barn.
Det er nok av ting rundt oss som gir grunn til angst og motløshet. Det er lett at vi ser oss blinde på det. Men heller skal vi løfte blikket mot Jesus for å bli styrket i troen på ham. På at han er er det vi trenger. At han er vår og hele verdens fred. Og at slik han levde i verden, ønsker vi å leve i troskap til ham og det han har vist oss. I tro på Jesus hilser vi hverandre med fred og ber om shalom i Guds verden.