Vi benyttet den siste anledningen av utdeling av Centralkirkens frivillighetspris til å la den gå til to personer. Så dermed kunne vi også gi den til Jan Arild Holbek, som da fikk den sammen med sin kjære Solveig.
Her er det Ola Westad sa om den andre av årets prisvinnere:
Men siden dette er siste muligheten til å dele ut Centralkirkens Frivillighetspris, blir det dobbel utdeling i år. Og det er ikke noe poeng å prøve å skjule hvem som skal dele prisen med Solveig. Det er Jan Arild Holbek.
Han er en prisvinner som dekker alle honnørordene knyttet til en slik utmerkelse. Engasjert. Trofast. Lojal. Slik har Jan Arild vært i Centralkirken siden han kom fra Kristiansand og startet en lang og begivenhetsrik karriere som journalist i avisen Vårt Land.
Jan Arilds interesse og evne for journalistikk har kommet Centralkirken til gode ved om lag 40 års redaktøransvar for kontaktbladet Centralt. Dette bladet har vært Centrakirkens ansikt utad i alle disse årene, og det samme kan sies om prisvinneren. Både som redaktør av dette flotte kontaktorganet, og som en person engasjert i det meste av menighetslivet.
Det er nesten umulig å gå inn i alle områder der Jan Arild har vært en sentral aktør. Men noe må trekkes fram. Vi begynner med Metodistkirkens årskonferanse. I flere perioder har han vært en av menighetens legdelegater til dette øverste organet i kirken vår. Her har han gjort seg bemerket som en kunnskapsrik delegat med solide bidrag inn i debatter. Han har også hatt flere omganger som leder av valgkomiteen og dermed fått stor innvirkning på ulike komiteers sammensetning.
Likevel er det ikke kirkepolitiker som har vært Jan Arilds store engasjement. Selv om han har hatt alle forutsetninger for det. Gjennom et langt journalistliv sitter han inne med en kunnskap og forståelse av norsk kirkeliv som knapt noen i dette landet. Men det er lokalmenigheten Centralkirken som har vært Jan Arilds livsprosjekt. Her har han utrettelig stått på for å gi sitt gode bidrag til menighetens ve og vel og videre utvikling. Og i dette prosjektet ser det ikke ut til å gjelde noen pensjonering. Gløden som han gikk inn i dette med for over førti år siden, er fortsatt like sterk.
Han har satt sitt sterke preg på gudstjenestelivet ved å lede det som i sin tid het evangeliseringsutvalget og deretter mange år i programutvalget. Idérik og med et enormt kontaktnett har han vært av uvurderlig betydning i planlegging av engasjerende gudstjenester. Han må sies å være den som sterskest har bidratt til Centralkirkens profil ved å tenke gode tanker, trekke i nødvendige tråder og stadig oppmuntre til oppfyllelse av kjerneordene tro, trivsel og tilhørighet. Og nå kommer hans brede kontaktnett Formiddagstreffet til gode.
Jan Arild trives best som bakmann, legge planer og få de ulike nådegaver i funksjon. Han har da også en egen evne til å tolke mennesker og deres evner. Det er ikke få som har havnet på rett plass gjennom ham. På et tidspunkt ble han likevel leder av menighetsrådet. Han har vært medlem i det omtrent hele sin tid i menigheten, men helst ikke som leder. Dette skjedde etter et par år inn i min tid som prest i menigheten. Dette er et samarbeid jeg har satt stor pris på og vært takknemlig for. Det har gitt en trygghet til min egen tjeneste i menigheten. Så gikk tiden, og Jan Arild ønsket avløsning som leder. Det viste seg å ikke være så lett, så år for år har han holdt ut.
Og så ble det plutselig fyr i sammenslåingstanken for metodistkirkene i Oslo. Da kan vi se det gode forsyn i at Jan Arild fortsatt var leder av menighetsrådet. Han var absolutt rett mann på rett plass når vi skulle inn i denne prosessen. Nå får han vise lojaliteten og kjærligheten til Centralkirken inn i en ny fase. Med sin oversikt og arbeidskapasitet er han med og sikre en trygg fusjonsprosess som hele menigheten er med på. Han som alltid har hatt et mål om at alle skal med, bidrar til at så også skjer i en tid av endring.
Vi kunne holdt på en stund og snakke om Jan Arilds betydning for Centralkirken. Tenk på alle menighetsturene han har vært hovedarkitekten bak. De som har betydd så utrolig mye for sammensveisingen av en spredt bosatt menighet. Her, som i alle komiteer han leder, sørger han for en bredt sammensatt arbeidsgruppe for å skape tilhørighet og mangfold i tanker.
Et års arbeid med Fremtidsrapporten som ble lagt fram i 2007 ble også ledet av Jan Arild. Den som senere har vært styrende for vår virksomhet.
Det var han som tok på seg organisering av rutiner menigheten vår da pandemien rammet landet. Det er han som snakker med folk, særlig de som kommer nye til kirken. Det er han som passer på å følge opp de som trenger støtte til hverdagen sin. Det er han som sammen med Solveig har et åpent hjem for å inkludere og bidra til trivsel.
Vi skal kappes om å hedre hverandre, er Jan Arilds motto. Nå ønsker vi å hedre ham som har hedret så mange. Jan Arild, som opphavsmann til Frivillighetsprisen fortjener du den virkelig selv. Det er en stor glede at vi endelig kunne få gitt den til deg. Og det kunne ikke passet bedre enn at det skjer sammen med Solveig, som deler ditt store engasjement for denne flotte menigheten som vi får være en del av.