Torsdag 15. september kl. 19 er det CentralForum i Centralkirken med følgende tema:
«Når konspirasjonsteorier og religiøs retorikk truer demokrati og verdensfred: Om kirkenes støtte til Vladimir Putin og Donald Trump.»
Det er Helge Simonnes som er kveldens gjest, og Jan Arild Holbek skriver følgende om som tidligere kollega og sjef:
Helge Simonnes har vært sjefredaktør i Vårt Land i 25 år. Nå er han en aktiv pensjonist, blant annet som som forfatter og foredragsholder. Helge skriver og taler om det han er mest opptatt av: Kristen tro og religion, journalistikk og politikk.
Den siste av hans bøker har tittelen «Trump, Gud og kirken». Om noen måneder kommer han med en bok som har arbeidstittelen «Vladimir den hellige. Når tyrann og kirke spiller på lag.»
Helge Simonnes tema for kvelden er «Når konspirasjonsteorier og religiøs retorikk truer demokrati og verdensfred: Om kirkenes støtte til Vladimir Putin og Donald Trump.»
Kirkelig støtte til politiske ledere som Donald Trump og Vladimir Putin er eksempler på hvor sårbart det blir når grensene mellom politikk og religion utviskes, noe vi ser svært mange tilfeller av også i Europa, sier Helge.
Da Putin gikk til angrep på Ukraina, var Donald Trump raskt ute med å hylle ham som en sterk leder. I både Russland og USA ser det ut til å være en kirkelig fascinasjon for hardtslående, mannlige politiske ledere.
Da Putin gikk til angrep på Ukraina, fikk han støtte av patriark Kirill – den øverste lederen for Den russisk-ortodoks kirke i Russland. Siden kirken har en så sterk posisjon blant mange russere, er det helt avgjørende for Putin at han har kirken på sin side.
Kirillis ortodokse kirke opplever angrepet på Ukrania som en forsvarskrig. Den russisk-ortodokse kirke har lenge vært en sterk bastion for nasjonalismen som blomstrer i det tidligere Sovjetunionen. Mange ønsker at Russland skal vinne tilbake til gammel storhet. Den russisk-ortodokse kirke har lenge uttalt støtte til Putin, blant annet fordi han har gått så sterkt til felts mot vestlig påvirkning. I fellesskap har kirken og toneangivende politikere i Russland slått seg sammen i en verdikrig der spørsmål om homofili og kjønnsidentitet er en viktig del.
En tilsvarende verdikrig har i flere år utspilt seg på den andre siden av Atlanteren. Også Donald Trump lovet å gjøre landet stort igjen, noe som førte til at mange kirkelige miljøer sluttet opp om ham. Kongresshøringene denne våre og sommeren har vist hvilken betenkelig rolle Trump hadde da Capitol Hill ble stormet 6. januar 2021. Velgergruppen «hvite, evangelikale kristne» er fortsatt blant Trumps sterkeste støttespillere og kan få betydning for det såkalte mellomvalget i USA om et par måneder.
Dette er bakgrunnen som Helge Simonnes vil ha som utgangspunkt når han skal belyse temaet –
«Når konspirasjonsteorier og religiøs retorikk truer demokrati og verdensfred: Om kirkenes støtte til Vladimir Putin og Donald Trump.»