Solveig Lunde Holbek ble overrakt Centralkirkens frivillighetspris da det ble avholdt menighetskonferanse torsdag 4. mai. Under her gjengis hva Ola Westad sa om prisvinneren under overrekkelsen:
I en årrekke har vi delt ut Frivillighetsprisen på Menighetskonferansen vår. Den har stått som et symbol på at uten frivilligheten ville det være umulig å drive en menighet. Uten all god involvering fra menighetens medlemmer og venner, hadde ikke Centralkirken kunne bestått som et livskraftig fellesskap.
I takknemlighet har derfor Frivillighetsprisen blitt delt ut for trofast tjeneste til menighetens beste, og det har ikke vært vanskelig å finne gode kandidater til å få den. For det er mange som er glad i Centralkirken og vil gi sitt bidrag til dens trivsel og vekst.
Når vi nå er i en tid av sammenslåing av våre tre metodistmenigheter i Oslo, innebærer det at årets prisutdeling blir den siste, i alle fall slik den har vært til nå. Og det ble raskt avklart hvem som skulle runde av rekken av verdige prisvinnere.
Årets Frivillighetspris går til en som så å si har fått inn omtanken for menigheten med morsmellken. Vedkommende er som et ikon for trofasthet blant oss. Uten denne personen ville en del ting gå i stå i Centralkirken. Mye av det vi andre bare tar for gitt er på plass, har denne personen i det stille og uten store fakter tatt hånd om og laget rutiner for.
Kjøkkenet er på mange måter pulsen i et menighetsarbeid. Her legges det til rette for mye trivsel i et mangslungent menighetsliv. Årets prisvinner er den som sørger for at andre bare kan åpne skapene og finne det de trenger når noe skal tilberedes. Vi andre kan åpne et skap og se at noe er i ferd med å bli mangelvare. Vedkommende ser det samme og gjør noe med det. Vi snakker om Centralkirkens innkjøpsminister.
Vaktmesterne våre er også nødvendige for trivselen i kirken. De rydder, vasker og passer på at lokalene ser innbydende ut. Den som holder orden på denne vaktmestertjenesten og ser til at alle rutiner ivaretas, er årets prisvinner. Det avholdes vaktmestermøter, og det gis instrukser. Vi snakker om Centralkirkens arbeidsminister.
Misjonsengasjementet er som hjerteslaget i Centralkirken. Det setter sitt sterke preg på menigheten, og årets prisvinner har gitt et vesentlig bidrag til at dette skjer. Vedkommende er en bærende kraft i misjonsmessa som er så mye mer enn to hektiske dager i november. Det er myldring av ideer. Det er hender i kreativ utfoldelse. Det er vennskap og fellesskap. Det er trivsel og tilhørighet. Det er tro. Og midt i alt dette boltrer prisvinneren seg med skapende ideer, fordeling av ansvar og passer på at alt fungerer gjennom året og på de to messedagene. Vi snakker om Centralkirkens innenriksminister med en utenriksministers blikk.
Noen lurer kanskje på hvem som er klima- og miljøminister i kirken vår. Det kan jeg fortelle. Det er årets vinner av Frivillighetsprisen. Alle rutiner for kildesortering og innkjøp som bidrar til at vi er en grønn menighet, sorterer under vedkommende.
Årets prisvinner er nærmest som en hel regjering i seg selv med alt hun gjør i kirken vår. Og det skjer ganske umerkelig for andre. Aldri i første rekke. Helst litt bak. Men planarbeidet og grovarbeidet står hun for.
Ja, for det er en kvinne. Dere har for lengst skjønt hvem som får den siste Frivillighetsprisen. Solveig Lunde Holbek.
Hva skal vi si mer om henne? Vi må nevne hennes store gjestfrihet. Utallige er traktert med vennlighet og god mat hjemme hos henne. Hun har et blikk for omsorg og viser det i praktisk handling med sitt åpne hjem og en utstrakt besøkstjeneste. Hun viser diakoni i praktisk handling. Og hvor får hun alt sitt overskudd og sin energi fra?
Videre har hun en solid porsjon humoristisk sans. Hun er en strålende forteller. Det har også hennes mann, Jan Arild skjønt. Han kommer på en historie og begynner såvidt på den før han overlater den til Solveig – si det du, Solveig. Oppleserstemmen må også tas med. Hun er gitt en gave med den, som det er en nytelse å høre på.
Solveig, Jan Arild har i alle år greid å stoppe oss i å dele ut Frivillighetsprisen til deg. Av omtanke for deg, for han vet du ikke liker å stå fram slik. Men den siste utdelingen måtte bli til deg. Han prøvde heller ikke å holde oss igjen denne gang. Nå må du komme fram og få din velfortjente takk i form at diplom og blomster.