Søndag 25. april var 4. søndag i påsketiden. Teksten var Johannes 10,30-35. Det var også evangelisten Markus`dag. Her følger prekenen som Ola Westad holdt.
Kjærlighetsbudet og evangelisten Markus
Johannes 13,30-35
Det er noe sammenfattende i det ene budet Jesus vil at hans venner skal følge. Et nytt bud, sier han. Ikke slik å forstå at de aldri hadde hørt oppfordringen om å elske før. Men den sterke koblingen til Jesu liv og død gir budet en ny og forsterket intensitet. Vi skal elske slik han har elsket.
Denne søndagen er tilegnet evangelisten Markus. Det gjør at jeg ønsker å bruke fortellingen om ham som eksempel på hva kjærlighet kan bety for et menneske.
Vi leser første gang om Markus i Ap.gj. 12,12. Peter har vært fengslet og har blitt reddet ut på mirakuløst vis av en engel. Det første han så gjør er å oppsøke et hus der en som heter Maria bor. Dette må ha vært et kjent tilholdssted for Jesu venner i Jerusalem. Slik var det også denne kvelden. Mange var samlet i bønn der.
Det ser ut til at Maria bestyrte et velstående hjem. Det kunne huse mange, og det hadde tjenestepike. I dette hjemmet vokste Markus opp. For det sies at Maria var mor til Johannes, også kjent som Markus. Den unge Johannes Markus ble dermed tidlig kjent med Jesusfortellingen og historien om hans venner.
Om Markus selv noen gang møtte Jesus er ikke så sannsynlig. Vi befinner oss nå en del år etter Jesu død, og Markus er en yngling. Men en ivrig Jesusetterfølger er han. Han er så ivrig etter å tjene Jesus at Paulus og Barnabas tar ham under sine vinger og lar ham bli en del av deres team. Dette teamet legger ut på det vi kjenner som Paulus første misjonsreise.
Utsendermenighet er Antiokia, langt nord i dagens Libanon. Derfra reiser de over til Kypros og besøker de store kystbyene på øya før de seiler over mot Lilleasia. Der ankommer de Perga. Dette er like ved det kjente turiststedet Antalya i dagens Tyrkia.
Her forlater Markus sine eldre reisekamerater og drar hjem til Jerusalem. Det oppgis ingen grunn. Det kan være noe så enkelt som en ung mann med hjemlengsel. I alle fall avbryter han oppdraget for sin del og kommer hjem et par år før de andre.
Paulus og Barnabas holder seg i ro ca to år da de kom tilbake til Antiokia før de vil legge ut på en ny reise. Barnabas vil igjen ha med seg Markus. Men det vil ikke Paulus. Han mente Markus hadde sviktet dem da han forlot dem noen år tidligere, og han ønsket medarbeidere han kunne stole på.
Barnabas ville likevel gi Markus er ny sjanse. Og siden de var så uenige om denne personhåndteringen, endte det med at Paulus og Barnabas skilte lag og dro på hver sin misjonsreise. Paulus med Silas som følgesvenn, og Barnabas med Markus.
Prinsippfast og viljesterk som han var, kunne ikke Paulus akseptere den svakhet han så hos Markus. Mens Barnabas ville gi ham en ny sjanse. Han var virkelig en trøstens sønn, slik hans navn betyr.
Så er det interessant å se hvordan den aldrende Paulus fikk et nytt syn på Markus. For da roser han ham for den støtte han har vært i hans tjeneste. Noe hadde skjedd med både Markus og Paulus.
Rundt år 130 skrev Papias følgende om Markus, med henvisning til Johannes som kilde: «Markus, som hadde blitt Peters tolk, skrev nøye ned alt han kom i hu av hva Herren hadde sagt og gjort, om enn ikke i orden.»
Peter omtaler selv Markus som sin sønn på slutten av sitt første brev. Denne nære relasjonen ser ut til å være allment kjent i den tidlige kirken. Og resultatet av dette forholdet har i følge tradisjonen gitt oss Peters versjon av fortellingen om Jesus.
Da ser vi hva en kjærlighet som kan vise overbærenhet kan føre til. Der én så svikt og manglende utholdenhet, så en annen muligheten for oppreisning og en ny sjanse til å vise seg tilliten verdig. Og Markus ble en trofast medarbeider. Først for Barnabas. Deretter også for Paulus.
Og tydeligvis var han Peters fortrolige venn og medarbeider. Og det har vi grunn til å være takknemlige for, siden dette vennskapet ser ut til å være bakgrunnen for det evangeliet vi kjenner som Markusevangeliet.
Dette evangeliet kan i all ettertid stå som bilde på hva det kan innebære å elske slik Jesus gjorde. «Om alle svikter deg, så skal ikke jeg gjøre det», sier Peter i dette evangeliet. Markus har det i så fall fra Peters egen munn. Nederlaget skjules ikke. Men det gjør heller ikke tilgivelsen og oppreisningen. Det er dette som er evangeliet. Det er gode nyheter for mennesker som feiler og viser seg sårbare. Som Peter. Som Markus. Som alle oss andre. Og slik vil Jesus at vi skal elske hverandre.