I forbindelse med utsendelse av salme og preken til påskedag vil jeg sende en liten hilsen og si at det skal bli fint å kunne møtes i kirken igjen etter hvert. Vi er ikke helt der ennå, men vi håper at vi hvert fall kan samles til takkedag i år slik det var mulig i fjor.
Opplevelsen av tiden vi er i kan sikkert variere fra person til person, men det som er tøft med den skal vi ikke underslå.
Samtidig som det er lov å kjenne på det gode som måtte være.
Livet er nesten aldri entydig. Det var livserfaring bak salmen Thomas Kingo skrev allerede på 1600-tallet, «Sorgen og gleden de vandrer til hope».
Og invitasjonen Jesus ga står ved lag til alle tider: «Kom til meg alle dere som strever og bærer tunger byrder, og jeg vil gi dere hvile.» En invitasjon som så går over i en felles innsats for å ta tak livet: «Ta mitt åk på dere og lær av meg». Det er verdt å reflektere over den stående invitasjonen i Matteus 11,28-30.
Den oppstandne er med oss, selv når vi ikke helt oppfatter det, slik det var for Emmausvandrerne. Men glimtene da vi synes å se gir oss den nødvendige tillit til at vi ikke er alene. Og da lever vi våre liv i påskemorgens lys. Også i denne tiden.
God påske til dere alle,
hilsen Ola