Preken: Vær en Johannes!

Skrevet av Maria Pedersen-Mong, prest i Centralkirken

Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild. Han har kasteskovlen i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner.»

Matt 3, 11-12

 Ute i ørkenen bodde det en litt annerledes mann. Folk sa han var profet. Han gikk rundt i klær laget av kamelhår, med lærbelte rundt livet. Han forkynte et budskap om omvendelse. Han het Johannes.

Folk kom fra fjern og nær for å høre Johannes. Mange lot seg også døpe av ham. Johannes visste at tjenesten hans både var midlertidig og underordnet – det skulle nemlig komme en etter ham: ”Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å ta av ham sandalene”. Folket ventet på og lengtet etter Messias, og det hadde de gjort lenge. Johannes var sendt i forveien, for å forberede folket på den Messias som skulle komme. Der Johannes døpte med vann, skulle han som kom etter døpe med Den hellige ånd. Det er en gammel profeti Johannes lover skal skje. Profeten Joel hadde lovet at det ville komme en dag da Guds ånd skulle utøses over alle, inkludert hedninger.

Etter Jesu oppstandelse, den samme dagen han ble hentet hjem til sin Far, gjentok Jesus løftet: ”Men dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere. Og dere skal være vitner om meg i Jerusalem, og i hele Judea og Samaria, og helt til jordens ende”. Da Jesus sa dette, på Kristi Himmelfartsdag, var det bare 10 dager igjen til det eldgamle profetiske løfte skulle bli oppfylt.

Det hele hendte, som vi vet, på pinsedag, på jødenes feiring av førstegrøden og avlingene. Denne dagen fikk disiplene mot til å dele evangeliet om Jesus, og 3000 mennesker kom til tro denne dagen.

Men det hele startet med Johannes. Han som vandret rundt i ørkenen. Han snakket med folk, underviste, døpte. Han pekte på Han som skulle komme. Han sådde frø som senere skulle spire og gro.

Jesus var noe helt annet enn det jødene forventet at Messias skulle være, så kanskje var det nødvendig med en som prøvde å forberede dem. En som prøvde å si hva de faktisk skulle vente på.

Jesus var ikke avhengig av Johannes, men folket var det kanskje. Folk er ofte avhengig av folk. Jeg tenker at mange av oss både har, og har hatt, Johannes lignende skikkelser i våre liv. Noen som har pekt på Jesus, som har gjort Jesus litt mer forståelig, litt mer håndgripelig. Ikke fordi Jesus egentlig er avhengig av det, men fordi vi er det. Folk trenger folk.

Samtidig pynter ikke Johannes på sannheten, det ligger et dypt alvor i det han sier om omvendelse. Det er bilder i både Johannes og Jesus sin omvendelsesforkynnelse som er så kraftige at det kanskje er mest fristende å hoppe bukk over. Vi lever i en verden der det å underkaste seg Ordets autoritet ikke faller seg naturlig. Men konseptet omvendelse møter vi faktisk oftere enn vi tror. I møte med klimabevegelsen. I møte med menneskerettighetsbevegelsen. Vi blir stadig møtt med kall til å se utover oss selv.

Disse kallene er ikke så ulike det kallet Johannes forkynner. Vi kalles til ansvarlighet og barmhjertighet. Vi kalles til ydmykhet, til å se vår rette størrelse i forhold til skaperverket og i forhold til Gud.

Vi har fått ta del i det samme som skjedde med disiplene på pinsedag. Vi har også fått Den hellige ånd – som vår støtte, trøst og veileder. Og denne gaven, selv om den er gitt helt gratis, forplikter. Den forplikter oss til ansvarlig forvaltning av jordens ressurser, den forplikter oss til å sette undertrykte fri og gi en stemme til de stemmeløse, og den forplikter oss til å peke på Jesus – til å være en Johannes.

Ære være Faderen, Sønnen og Den hellige ånd, som var, er og blir, én sann Gud, fra evighet og til evighet. Amen.

Hør også salmen «Kom, Hellig ånd, med skapermakt», spilt av Kåre Øgreid, musiker i Centralkirken: