Reisebrev fra Generalkonferansen

Les legdelegat, Audun Westads, stemningsrapport i forkant av Generalkonferansen.

Nå starter det!

Om få timer starter Generalkonferansen her i St. Louis. Det er ventet et sted mellom 3000 og 5000 metodister her denne uken. Tallene varierer litt avhengig av hvem du spør eller hvor du leser. Men det kommer til å bli mange her.

Den norske delegasjonen, bestående av pastor Frøydis Grinna og meg selv, ankom St. Louis allerede på tirsdag. Dette fordi jeg har hatt noen møter nå på forhånd. Det har rent inn med delegater jevnt og trutt etter det og i dag har de fleste ankommet – klare for starten i morgen!

Ca 870 delegater + biskoper (de har ikke stemmerett) + noen hundre i stab (kommunikasjon, oversettelse, administrasjon m.m.) + flere tusen forhåndspåmeldte observatører/gjester gjør at dette blir et svært stort arrangement disse dagene. Det vil nok tallmessig overgå alle Generalkonferanser som har vært avholdt dette årtusenet.

Stemningen

Det er en todelt stemning her. Om du ikke snakker saker så er stemningen god med de du treffer. Det er litt som å være på MBU-leir; Du treffer igjen gamle kjente, mimrer om gamle dager og spør hvordan de andre som ikke er her nå har det. “I heard you are from Norway. That must surly mean that you know Hilde Marie, right? She is soooo awesome!” er en setningen en kan få høre titt og ofte. Og det er ikke bare Hilde Marie Øgreid Movafagh folk spør etter når en er gjør sitt norske opphav tilkjenne: Tove Odland, biskop Øystein Olsen, Øyvind Helliesen, Karl Anders Ellingsen er også blant navnene en blir spurt om. Og fordelen med at vi er en liten kirke i Norge er jo at en kan bekrefte sitt kjennskap og vennskap med disse personene til de som spør. Det store problemet er bare å huske å overbringe alle hilsninger en får…

Og hva skjer når en skal snakke sak? Det er jo tross alt derfor en er her, ikke sant? Vel, en delegat fra Florida som jeg snakket med forklarte det vel: Følelsen vi alle sitter med er som å ta en berg-og-dal-bane, hvor vi akkurat har kommet opp den lengste bakken og venter på å kjøre utfor i 110 uten helt å vite om en vil sitte igjen med en følelse av dette var mest gøy eller skummelt.

Det som er klart er at ingen entydig går og gleder seg til dagene her og det som kommer etterpå. Mange har gått høyt ut og sagt de forlater kirken om de ikke får deres resultat. Om de virkelig mener det er vanskelig å si, men en selv vet fra livserfaring er at slike ord kan være vanskelig å ta tilbake når de først er sagt.

Så for å oppsummere litt her; Stemningen er som regel veldig god og leiraktig om en holder seg unna å diskutere politikk og religion. Så hva som skjer når konferansen virkelig begynner kan en jo lure på.

Hva skjer?

Et spørsmål mange stiller meg, både her i St. Louis og hjemmefra, er hva jeg tror skjer. Og det er vel kanskje det vanskeligste spørsmålet akkurat nå. Jeg tror jeg skal passe meg for å tippe noe utfall, men jeg vil si at jeg anser sjansen for at noe blir vedtatt er like stor som sjansen for at noe ikke blir vedtatt.

Flere ganger daglig treffer jeg folk som har «nye og troverdige rykter» med mer eller mindre troverdige kilder; «Jeg har hørt at plan X har så stort flertall nå», «Jeg har fått høre at årskonferanse A har byttet standpunkt fra plan Y til plan Z» også videre også videre.

Det er rett og slett så mange rykter at en rett og slett ikke kan bruke for mye energi på dem. Og det som er viktig å huske på er dette: Hva folk mener nå trenger ikke nødvendigvis å gjenspeiles i valgresultatet. Disse planene skal endres og fikses på slik at de vil se annerledes ut når de kommer opp for avstemning enn det de gjør nå.

Hva skjer senere?

Det er lite som vites om hvordan kirken vil se ut på denne tiden om 1 uke. Men det skal jeg komme tilbake med mer informasjon om. Og kommer du på CentralForum den 6. mars vil jeg fortelle mer om hva som skjedde før, under og etter Generalkonferansen. Og da kan du også få besvart eventuelle spørsmål du måtte ha om dette temaet.

Avslutningsvis vil jeg bare takke for alle som har tatt kontakt med lykkeønskninger og alle gode ord. Det er motiverende og godt å vite at det er så mange som tenker på kirkens fremtid og bryr seg om den.

Alt godt,

Audun

St. Louis,

22/2-19