Kategori: Arkiv

Dette er prekenen Ola Westad holdt søndag 21. mars i Centralkirken. Vi synger med Maria Lukas 1, 46-56 Marias lovsang har vært en del av kirkens bønneliv fra de første århundrene. Maria selv fant inspirasjon til sin lovprisning i den rike jødiske tradisjonen hun var en del av. Hun så Guds miskunn i det lange perspektiv. Hun priser Gud for at hans store barmhjertighet har tatt vare på generasjon etter generasjon. Helt fram til hun selv blir en så sentral del av Guds miskunn at hun knapt er i stand til å fatte omfanget. Men det er rekkevidden av det som skjedde med Maria som har gjort at Magnificat – som hennes lovsang kalles, etter åpningsordet på latin – har satt ord på gledens kilde gjennom kirkens historie. Det er dette som har gitt Eivind Skeie bakgrunn til å utforme med sine ord vår deltagelse i Marias lovsang: Vi synger med Maria vår store glede ut til ham som gav oss Jesus, til himlens høye Gud. For hellig er hans navn, ja, hellig er hans...

Søndag 21. mars blir det igjen gudstjeneste i Centralkirken, med bare deltagere til stede. Det er Ola Westad som leder gudstjenesten og har talen. Tema er: "Vi synger med Maria." Teksten er Lukas 1,46-56. Det blir sang ved Bjørn og Julie Neef, og Kåre Øgreid spiller. Giulia Garofoli-Tjikkom deltar med tekstlesning. Link til gudstjenesten finner dere her ...

Kirkens kabinett, biskop Christian Alsted og tilsynsprestene Ingull Grefslie og Knut Refsdal har skrevet en hilsen til kirken. Vi sakser fra kirkens nettside: Et budskap fra kirkens biskop og tilsynsprester. I løpet av de siste ukene har vi fått orienteringer om at neste generalkonferanse og neste sentralkonferanse er utsatt, henholdsvis til august/september 2022 og mars 2023. Dette er høyst forståelig i dagens situasjon og noe annet var ikke å forvente. Samtidig skaper dette en situasjon der vi enda en tid må leve med usikkerhet om veien videre for kirken og vi forstår den frustrasjonen mange kjenner på nå. Koronasituasjonen har gitt oss en slags «pause» fra samtalene om hvordan kirken skal forholde seg til vigsel for og ordinasjon av LHBT+-personer. På noen måter tror vi dette har vært godt, selv om ikke alle vil være enige med oss i denne analysen. Vi mener imidlertid at vi i denne perioden har kjent at relasjonene innad i kirken har blitt forsterket og at opplevelsen av å være en konneksjonal kirke har blitt styrket. Derfor er...

Dette var temaet for prekenen av Ola Westad søndag 7. mars, i den strømmede gudstjenesten fra Centralkirken 3. søndag i fastetiden. Den gjengis under her. Den vanskelige troen Markus 9,14-29 Jeg funderte en stund på innfallsvinkelen til denne teksten. Så kom Vårt Land med et gammelt intervju med Erik Bye, som rundet 75 år. Den gamle kjempen ga meg den inngangen jeg trengte. «Jeg sliter med kristentroen, som er så vanskelig å fatte», sa han som blant annet har gitt oss den vakre sangen «Herrens klinkekule». Jeg synes ikke det er så lett å fatte selv. Og lettere har det ikke blitt med årene. Nå har jeg over førti års tjeneste som prest i kirken. Men alle disse årenes arbeid med tekstene og troen har ikke gjort meg mer sikker. Heller tvert imot. Noe av det som en gang syntes så klart er ikke lenger like klart. Jeg er ikke lenger så sikker på alt jeg en gang mente jeg hadde oversikt over. Livet og historien, med de erfaringer og den kunnskap det har gitt...

Det skal være trygt for alle å gå i kirken. Det er det i Centralkirken! Skeivt kristent nettverk (SKN) er opptatt av at dette også skal omfatte homofile og lebiske. De har utfordret norske menigheter til å bekrefte at de er «trygge kirker» for alle. Et samlet menighetsråd står bak ønsket om å bli ført opp i Skeivt kristent nettverks liste over «trygge kirker/menigheter». På SKNs nettside står derfor denne presentasjonen av Centralkirken: Centralkirken, en metodistmenighet i Oslo, ønsker å være en flergenerasjonsmenighet med mangfold og spennvidde i gudstjenesteliv og trosliv, musikalske og kulturelle uttryksformer. Vi vil ha et sterkt misjonsengasjement og internasjonalt preg, og å være en «grønn menighet». Centralkirken skal være en menighet som engasjerer og som oppleves relevant for troen og livet. Vårt oppdrag som menighet er å inkludere mennesker i gode relasjoner til Gud, seg selv og alt det skapte. Metodistkirkens kirkefar, John Wesley, sa: «Tenk og la andre tenke»....

Dette er prekenen Ola Westad hadde 1. søndag i faste under den strømmede gudstjeneste fra Centralkirken. Kors og oppstandelse Matteus 16,21-23 Med denne teksten som innleder fastetiden, veien mot kors og oppstandelse, skjer et markant skifte i evangeliefortellingen. Det er likt gjengitt hos alle de tre synoptiske forfatterne – Matteus, Markus og Lukas. Bakteppet er Peters svar på Jesu spørsmål om hvem de mener han er. Du er Messias, sønn av den levende Gud, sier Peter. Da forteller Jesus at de er på vei til Jerusalem, og der venter det ham lidelse og død men også oppstandelse. Tre ganger gjentar Jesus dette underveis til Jerusalem. Uten at disiplene skjønner hva det handler om. Det er ikke noe å si på at dette var vanskelig å forstå for dem. Lidelse og død har alltid skapt problem for den menneskelige tanke. Og mindre blir ikke forvirringen når han de mener er sendt fra Gud også skal bli gjenstand for lidelse og endatil død. Det er som om Jesu avsluttende utsagn om oppstandelse ikke høres gjennom støyen som...

Stillaser og plast ut mot gaten er nå tatt bort slik at fasaden fremstår nyopppusset og fin. De kjente blå platene er beholdt etter påbud fra byantikvaren. Det var viktig å beholde bygget som et typisk uttrykk for 1960-tallets arkitektur. Våre lokaler innvendig nærmer seg fullføring. Nå starter arbeidet med inngangspartiet, som innebærer at døren inn til kirken trekkes et par meter ut. Samtidig begynner oppussingen av vestibylen. Det er flere arbeidslag som holder på både sent og tidlig. Det gamle kjøkkenet er helt demontert og nytt blir bygd på samme gulvplan som kantinen. Her jobbes det også for fullt. Det er god framdrift i ombyggingen, og vi kan se fram til at alt skal være klart til vi har mulighet å samles i kirken igjen. ...

Gudstjenestens preken ved Ola Westad søndag 7. februar, i forbindelse med feiringen av Misjonsmessas 50 år, handlet om hvordan Guds rikes velsignelse øses ut blant oss. Hundre ganger så mye igjen Markus 10,28-31 Det var late sommerdager. Sommerkvelden var varm og fin. Selv om solen etter hvert gikk ned og det ble noe mørkere, var det ingen tanke for å avslutte dagen. Vi voksne satt og hadde det hyggelig  ved hytta der i Engelsviken, noen familier sammen. Barna sprang rundt og lekte. Det hadde de holdt på med i flere timer. Så oppdaget Martin på ti år plutselig at klokken hadde passert ti. Indignert kommer han springende til oss voksne og roper: «Er det ingen som tenker på meg, da? Klokken er over ti, og jeg skulle lagt meg for lenge siden!» Det ser ut til å være et tilbakevendende spørsmål dette. «Hva med meg?» Peter er i samme modus i teksten vi har lest. Han inkluderer vennene sine og spør: «Hva med oss?» Det som skaper dette spørsmålet hos Peter, er det...

Alice Danielsen er tildelt Centralkirkens frivillighetspris for «ekstraordinær innsats». Tildelingen skjedde på den digitale gudstjenesten 7. februar. Hun var en av gründerne da den første misjonsmessa ble arrangert i 1970, og hun er fremdeles en av lederne for det som nå er det største fellesprosjektet i menigheten. - Jeg vet at Alice misliker å bli fremhevet selv, og heller vil peke på at dette er lagarbeid. Det er sant. Men noen har stått i spissen for alt dette. Og blant dem er hun.  Her kan vi gjøre forsikringsselskapet Gjensidiges gamle motto til vårt: «Tiden går, Alice består» sa menightsrådseder Jan Arild Holbek ved prisutdelingen. - Det vi vil hedre Alice Danielsen for er først og fremst hennes utrettelige arbeid med misjonsmessa. Misjonsmessa har for Alice vært et helårsengasjement - i 50 år! Alice Danielsen er et strålende eksempel på frivillig tjeneste. Hun har også vært et eksempel på at menighetsmedlemmer ikke bare skal eller bør engasjere seg innenfor kirkens fire vegger. Menighetsrådslederen sa at deltakelse i samtlige Grete Waitz-løp viser at Alice har vært særlig opptatt av...