Kategori: Forside

Dette var temaet for prekenen av Ola Westad søndag 7. mars, i den strømmede gudstjenesten fra Centralkirken 3. søndag i fastetiden. Den gjengis under her. Den vanskelige troen Markus 9,14-29 Jeg funderte en stund på innfallsvinkelen til denne teksten. Så kom Vårt Land med et gammelt intervju med Erik Bye, som rundet 75 år. Den gamle kjempen ga meg den inngangen jeg trengte. «Jeg sliter med kristentroen, som er så vanskelig å fatte», sa han som blant annet har gitt oss den vakre sangen «Herrens klinkekule». Jeg synes ikke det er så lett å fatte selv. Og lettere har det ikke blitt med årene. Nå har jeg over førti års tjeneste som prest i kirken. Men alle disse årenes arbeid med tekstene og troen har ikke gjort meg mer sikker. Heller tvert imot. Noe av det som en gang syntes så klart er ikke lenger like klart. Jeg er ikke lenger så sikker på alt jeg en gang mente jeg hadde oversikt over. Livet og historien, med de erfaringer og den kunnskap det har gitt...

Det skal være trygt for alle å gå i kirken. Det er det i Centralkirken! Skeivt kristent nettverk (SKN) er opptatt av at dette også skal omfatte homofile og lebiske. De har utfordret norske menigheter til å bekrefte at de er «trygge kirker» for alle. Et samlet menighetsråd står bak ønsket om å bli ført opp i Skeivt kristent nettverks liste over «trygge kirker/menigheter». På SKNs nettside står derfor denne presentasjonen av Centralkirken: Centralkirken, en metodistmenighet i Oslo, ønsker å være en flergenerasjonsmenighet med mangfold og spennvidde i gudstjenesteliv og trosliv, musikalske og kulturelle uttryksformer. Vi vil ha et sterkt misjonsengasjement og internasjonalt preg, og å være en «grønn menighet». Centralkirken skal være en menighet som engasjerer og som oppleves relevant for troen og livet. Vårt oppdrag som menighet er å inkludere mennesker i gode relasjoner til Gud, seg selv og alt det skapte. Metodistkirkens kirkefar, John Wesley, sa: «Tenk og la andre tenke»....

Dette er prekenen Ola Westad hadde 1. søndag i faste under den strømmede gudstjeneste fra Centralkirken. Kors og oppstandelse Matteus 16,21-23 Med denne teksten som innleder fastetiden, veien mot kors og oppstandelse, skjer et markant skifte i evangeliefortellingen. Det er likt gjengitt hos alle de tre synoptiske forfatterne – Matteus, Markus og Lukas. Bakteppet er Peters svar på Jesu spørsmål om hvem de mener han er. Du er Messias, sønn av den levende Gud, sier Peter. Da forteller Jesus at de er på vei til Jerusalem, og der venter det ham lidelse og død men også oppstandelse. Tre ganger gjentar Jesus dette underveis til Jerusalem. Uten at disiplene skjønner hva det handler om. Det er ikke noe å si på at dette var vanskelig å forstå for dem. Lidelse og død har alltid skapt problem for den menneskelige tanke. Og mindre blir ikke forvirringen når han de mener er sendt fra Gud også skal bli gjenstand for lidelse og endatil død. Det er som om Jesu avsluttende utsagn om oppstandelse ikke høres gjennom støyen som...

Stillaser og plast ut mot gaten er nå tatt bort slik at fasaden fremstår nyopppusset og fin. De kjente blå platene er beholdt etter påbud fra byantikvaren. Det var viktig å beholde bygget som et typisk uttrykk for 1960-tallets arkitektur. Våre lokaler innvendig nærmer seg fullføring. Nå starter arbeidet med inngangspartiet, som innebærer at døren inn til kirken trekkes et par meter ut. Samtidig begynner oppussingen av vestibylen. Det er flere arbeidslag som holder på både sent og tidlig. Det gamle kjøkkenet er helt demontert og nytt blir bygd på samme gulvplan som kantinen. Her jobbes det også for fullt. Det er god framdrift i ombyggingen, og vi kan se fram til at alt skal være klart til vi har mulighet å samles i kirken igjen. ...

Gudstjenestens preken ved Ola Westad søndag 7. februar, i forbindelse med feiringen av Misjonsmessas 50 år, handlet om hvordan Guds rikes velsignelse øses ut blant oss. Hundre ganger så mye igjen Markus 10,28-31 Det var late sommerdager. Sommerkvelden var varm og fin. Selv om solen etter hvert gikk ned og det ble noe mørkere, var det ingen tanke for å avslutte dagen. Vi voksne satt og hadde det hyggelig  ved hytta der i Engelsviken, noen familier sammen. Barna sprang rundt og lekte. Det hadde de holdt på med i flere timer. Så oppdaget Martin på ti år plutselig at klokken hadde passert ti. Indignert kommer han springende til oss voksne og roper: «Er det ingen som tenker på meg, da? Klokken er over ti, og jeg skulle lagt meg for lenge siden!» Det ser ut til å være et tilbakevendende spørsmål dette. «Hva med meg?» Peter er i samme modus i teksten vi har lest. Han inkluderer vennene sine og spør: «Hva med oss?» Det som skaper dette spørsmålet hos Peter, er det...

Alice Danielsen er tildelt Centralkirkens frivillighetspris for «ekstraordinær innsats». Tildelingen skjedde på den digitale gudstjenesten 7. februar. Hun var en av gründerne da den første misjonsmessa ble arrangert i 1970, og hun er fremdeles en av lederne for det som nå er det største fellesprosjektet i menigheten. - Jeg vet at Alice misliker å bli fremhevet selv, og heller vil peke på at dette er lagarbeid. Det er sant. Men noen har stått i spissen for alt dette. Og blant dem er hun.  Her kan vi gjøre forsikringsselskapet Gjensidiges gamle motto til vårt: «Tiden går, Alice består» sa menightsrådseder Jan Arild Holbek ved prisutdelingen. - Det vi vil hedre Alice Danielsen for er først og fremst hennes utrettelige arbeid med misjonsmessa. Misjonsmessa har for Alice vært et helårsengasjement - i 50 år! Alice Danielsen er et strålende eksempel på frivillig tjeneste. Hun har også vært et eksempel på at menighetsmedlemmer ikke bare skal eller bør engasjere seg innenfor kirkens fire vegger. Menighetsrådslederen sa at deltakelse i samtlige Grete Waitz-løp viser at Alice har vært særlig opptatt av...

Ja, pengene fra misjonsmessa i Centralkirken har kommet fram og betydd en forskjell for mange mennesker, særlig barn og unge, i Liberia, Angola og Sierra Leone. Det viser en historisk gjennomgang som er gjort i forbindelse med at det i år er 50 år siden en gruppe kvinner for første gang arrangerte misjonsmesse. Her dokumenteres det hva midlene er brukt til, og hvordan prosjektene har utviklet seg. Da menigheten i den digitale gudstjenesten 7. februar feiret misjonsmesse-jubileet ble det presentert en bildeserie som forteller en del om praktiske følger i samarbeidslandene av de over 13 millioner kroner - i dagens kroneverdi - som er overført fra Centralkirkens misjonsmesse. Her kan du se bildeserien:Klikk for å laste nedMisjonsmessas prosjekter gjennom 50 år.mp444,3 MB - Heldigvis er oppslutningen om eierskapet til messe og misjon noe hele menigheten står sammen om. Det gjør vi fordi vi ser hvor viktig det er å leve med et blikk løftet utover. Det er en utfordring vi aldri kommer i land med. Derfor feirer vi heller ikke femti år med selvgodhet....

Et symbolsk maxi-kredittkort pålydende kr. 13.346.168,- ble "kvittert ut" da Centralkirken søndag 7. februar feiret og markerte 50 år med misjonsmesse.  Dette store beløpet er samlede inntekter fra menighetens misjonsmesse fra 1970 til 2020. - I løpet av de 50 år misjonsmessa har eksistert har det - målt i dagens kroneverdi - kommet inn mer enn 13 millioner kroner. Pengene er brukt til livsviktige prosjekter i den fattige del av verden. Pengene er sendt til prosjekter i regi av Metodistkirken i hardt prøvede, borgerkrigsrammede land.  Tallet er imponerende og vitner om stor innsats, utholdenhet og kreativitet - og et brennende ønske om å formidle tro, håp og kjærlighet, sier menighetsrådsleder Jan Arild Holbek. På grunn av koronasituasjonen er både årets misjonsmesse og jubileumsmarkeringen nedskalert. Likevel innbrakte misjonsmessa 2020 230.000 kroner. På den digitale gudstjenesten søndag 7. februar ble det vist en bildecollage med glimt fra misjonsmessa gjennom et halvt århundre. Du finner bildeserien her: ---------  Klikk for å laste ned Messa bildemontasje v02.mp4370,8 MB ...

Søndag 7. februar vil menigheten feire 50 år med misjonsmesse i Centralkirken. På grunn av koronasituasjonen var det i 2020 umulig å gjennomføre en misjonsmesse med salg på samme måte som tidligere år. Koronaen satte også en stopper for gudstjenesten i november der vi skulle skulle markere 50-årsjubileet for misjonsmessa med full kirke og stor stas. Men 7. februar klokka 11.00 blir det altså en digital misjonsmesse-gudstjeneste. Der vil vi markere 50-årsjubileét, i takknemlighet for all innsats og for hva messa har fått bety for mange. Det blir glimt i ord og bilder fra en messe som begynte smått, men som har vokst seg stor og samlet inn mange millioner kroner til barn og andre utsatte grupper i borgerkrigsrammede land i Afrika. I gudstjenesten blir det blant annet vist en historisk bildeserie fra messa gjennom 50 år, og en bildeserie som dokumenterer hva midlene fra messa er brukt til og har betydd i Angola, Sierra Leone og Liberia. Håpet er at mange som har bidratt til misjonsmessa i årenes løp - som medarbeidere eller leverandører av salgsartikler og gevinster, som støttespillere og...

Det blir heller ikke denne søndagen overført gudstjeneste fra Centralkirken. Derfor blir søndagens preken lagt ut nå til helgen.Neste søndag blir det igjen overført gudstjeneste direkte. Det store i det lille Markus 4,26-34 Lignelser var en kommunikasjonsform for Jesus. Det var for ham en måte å legge fram dype sannheter. De var små fortellinger som understreket viktige poeng han ville formidle. På denne måten fikk han belyst Guds rikes natur og kjennetegn. For det var gudsriket de handlet om. Det er likevel viktig å få med seg at en lignelse ikke gir hele bildet og således ikke skal trekkes for langt i sin utlegning. Det er nyanseringer i de innledninger Jesus gir til sine lignelser. «Hva skal vi sammenligne Guds rike med?». «Det er som…». Det er noe i fortellingene som ligner på og er som et bilde på det gudsriket Jesus vil peke på, men ikke ensbetydende med. De to lignelsene vi har lest fra Markus er begge meget korte og retter fokuset mot noe smått. Et lite frø. Men dette lille skal...