Kategori: Forside

Kåre Øgreid har spilt en kjent sang fra Sverige til denne søndagen, O store Gud. Teksten følger under her, og linken til salmen ligger under der igjen. O, STORE GUDT: Carl Boberg 1985M: Svensk folketoneO: Knut J. Andersen 1956 O store Gud, når jeg i undring anerhva du har skapt i verden ved ditt ord,ser universet med de mange banerog vet alt liv oppholdes ved ditt ord. Da bryter lovsang ifra sjelen ut:O store Gud, o store Gud.  2X Når jeg i Skriften ser de mange undersom Gud har gjort fra Adams første tid,og ser hvor trofast Herren alle stunderhar ført sitt folk igjennom livets strid; Når jeg så vet at Kristus lot seg føde,ja, at han gikk omkring og gjorde vel inntil han sonet verdens synd og dødeog oppstod for å frelse hver en sjel, Når så til slutt hvert tidens slør må falle,og troens mål er nådd så jeg får se,vil evighetens klokker sjelen kallefor tronen mellom skaren hvit som sne; Da bryter lovsang ifra...

Centralt for februar og mars ligger i meny for Centralt ...

Dette er prekenen Ola Westad holdt i Centralkirken 17. januar, ut fra tektsten fra Johannes 4, 4-26. Jesus visker ut skillelinjer Johannes 4,4-26 Dette er en tettpakket fortelling som åpner for flere innfallsvinkler til teksten. Men jeg bruker like godt den første setningen som startpunkt. Jesus måtte gå gjennom Samaria, sies det. Men han måtte ikke. Han valgte det. Han hadde vært sammen med sine disipler i Jerusalem en tid, og nå var de på vei tilbake til Galilea. De hadde lagt ut på en reise nordover som ville ta dem tre dager om de gikk den korteste veien. Den gikk gjennom Samaria, som lå der som en barriere mellom Judea og Galilea. Jesus kunne gått utenom Samaria, slik mange jøder pleide å gjøre. De la heller en dag til reisen enn å måtte bevege seg inn i Samaria. Men det gjorde altså ikke Jesus. Og for Jesus handlet nok dette om mer enn å ta den raskeste veien. Det var like mye en symbolhandling. For møtet mellom Jesus og den samaritanske kvinnen ved...

Dette er prekenen Ola Westad holdt på den direktesendte gudstjenesten fra Centralkirken 10. januar Guds elskede barn Markus 1,3-11 Vi står noen ganger i livet overfor omveltninger som vi ikke kommer til å glemme. Så godt som hele 2020 har vært en slik erfaring på grunn av korona. Nå øyner vi håp om bedring et stykke fram, men vi må likevel starte året med ytterligere innskrenking på sosial kontakt. Avslutningen av 2020 vil i tillegg bli husket for leirraset i Gjerdrum med sine tragiske konsekvenser. Ti mennesker fikk en brå død, og mange har mistet sine hjem og lever med uvisshet om hva som skjer framover. Så kommer vi også til å huske inngangen av 2021 for det utenkelige som skjedde i USA. Det var fullt kaos rundt og i kongressbygningene i Washington, og vi satt vantro og så det som skjedde. Hundrevis trengte seg med makt inn og truet demokratiske prosesser å gå sin gang. Det var ytterst spente timer før politi og sikkerhetsstyrker fikk kontroll og politikerne kunne fortsette sitt konstitusjonelle arbeid. Jo,...

Bibelteksten denne dagen er Lukas 2,40-52, om Jesus som 12-åring i templet. Prekenen er ved Ola Westad. Økende bevisstgjøringLukas 2,40-52 Det er verdt å ha i tankene at fortellingene om Jesus er skrevet med tilbakeblikkets innsikt. Både kors, oppstandelse og himmelfart er en del av bakteppet når de begynner å skrive ned historien om Jesu liv. Det er antageligvis Markus som er først ute. For ham handler det om hva Jesus gjorde og sa og kulminasjonen med død og oppstandelse. Det ser ut som Matteus plukker opp noe av stoffet til Markus, men han viser også interesse for Jesu bakgrunn og har glimt fra hans første år. Dette samme viser seg når Lukas setter seg fore å skrive fortellingen om Jesus. Han innleder sin historie med å si at han gikk grundig til verks i sitt arbeid. Han hadde ikke selv vært med på begivenhetene rundt Jesu liv, så det var viktig å granske nøye hva som var overlevert fra de som hadde vært øyenvitner til det hele. Maria er en av de...

Kåre Øgreid avslutter serien med innspilling av julesalmer med "Deilig er jorden".Teksten kommer først, og så ligger linken under. DEILIG ER JORDEN T: B. S. IngemannM: Breslau 1842O: Konrad H.I.R. Nielsen Deilig er jorden, prektig er Guds himmel.Skjønn er sjelenes pilgrimsgang.Gjennom de fagre riker på jordengår vi til Paradis med sang. Tider skal komme, tider skal henrulle.Slekt skal følge slekters gang.Aldri forstummer tonen fra himleni sjelens glade pilgrimssang. Englene sang den først for markens hyrder.Skjønt fra sjel til sjel til det lød:Fred over jorden, menneske, fryd deg!Oss er en evig Frelser født! Og her er linken: https://youtu.be/MyE6bJTZx1A ...

Det var Årskonferansen i slutten av november som ga Hovedstyret i oppdrag å formulere en slik beklagelse. Det forelå et forslag allerede da, men den endelige formulering ble overlatt Hovedstyret. Nå foreligger den og er som følger: Metodistkirken i Norge innrømmer og beklager de fordømmende holdningene og handlingene som har påført LHBT+-personer krenkelser, skade og lidelse i stedet for verdighet. Dette er i strid med evangeliet om Guds ubetingede nåde og kjærlighet. Hvert menneske er skapt i Guds bilde og elsket av Gud.   Med dette blir Metodistkirken den første av frikirkene i Norge til å komme med en beklagelse overfor en gruppe mennesker som har følt seg tilsidesatt i samfunnet. Vårt kirkeblad, Brobyggeren, har intervjuet hovedstyrets leder Audun Westad i sakens anledning. Vi sakser fra Brobyggeren: Det er med sorg vi erkjenner at vi som kirke har såret andre. Vi har ikke klart å tilby den tryggheten mennesker skal kunne forvente. Derfor er det nødvendig at vi som kirke nettopp tar et oppgjør...

Vi har kommet til 4. søndag i advent. Søndagens preken er ved Ola Westad. Denne søndagen er teksten fra Lukas 1 og møtet mellom Maria og Elisabeth. Gjenkjennelsens  glede Lukas 1,39-45 Bibelens fire evangelister har et ganske forskjellig perspektiv på Jesu barndom. Markus og Johannes har ikke med noe i den retning. De går bare rett på den voksne Jesus og de tre hektiske årene fram mot hans død. Matteus derimot har et resyme av Jesu første år. Han legger vekten på Josef og hans delaktighet i valgene som ble tatt fram til den lille familien havnet i Nasaret. Det er Lukas som gir det mest dekkende hendelsesforløpet som leder opp til Jesu fødsel og med glimt av barndom. Her er det Maria som er hovedperson. Vi hører om bebudelsen, at hun skal føde verdens frelser, og vi får et innblikk i hennes reaksjon på det hun skal være med på. Dagens tekstavsnitt etterfølger englebesøket med det ufattelige budskapet om at hun skulle føde Guds sønn. Hun lot det bare gå noen dager...

Til denne siste søndagen før jul har Kåre Øgreid spilt inn en av de mest kjente julemelodiene, Glade jul. Her er først teksten, og så ligger linken til salmen under. GLADE JULT: B. S. Ingemann 1850M: Fransz Xaver Gruber 1818O: Bernt Støylen 1905 Glade jul, hellige jul. Engler daler ned i skjul. Hit de flyver med paradis-grønt,hvor de ser hva for Gud er skjønt.%Lønnlig iblant oss de går.% Julefryd, evige fryd.Hellig sang med himmelsk lyd.Det er engler som hyrdene så,den gang Herren i krybben lå.%Evig er englenes sang.% Fred på jord, fryd på jord.Jesusbarnet iblant oss bor.Engler synger om barnet så smukt.Han har himmeriks dør opplukt.%Salig er englenes sang.% Salig fred, himmelsk fred,toner julenatt herned.Engler bringer til store og småbud om ham som i krybben lå.%Fryd deg hver sjel han har frelst.% Her er linken:https://youtu.be/aL9iiAZoePY ...

Søndagens preken er ved Ola Westad. Denne søndagen er teksten fra Det gamle testamente valgt som prekentekst, Trøst mitt folkJesaia 40,1-5 Teksten fra Det gamle testamente til denne dagen er hentet fra profeten Jesaia. De femten kapitlene fra førti til femtifem utgjør en særlig bolk av Jesaiaboken. Her høres et budskap om hjemkomst for et folk som er ført ut i fangenskap og utlendighet. Etter år med trengsel og nød skimtes håp om utfrielse og redning. Det er en trøstens tid som innledes. Trøst, trøst mitt folk. Tal til Jerusalems hjerte. Rop at hennes strid er fullført. Slik innledes hjemkomstprofetiene. Det er så vi aner hvordan et angstfylt hjerte fylles med håp og forventning. Trøstebudskapet oppleves reelt og nært. De er verken glemt eller forkastet. De er fremdeles Herrens folk og blir sett av Herrens barmhjertighet. Det er en vei tilbake, og det er dette håpet og denne trøsten som skal forkynnes. I lang tid har de ikke sett noen vei ut av uføret, men nå er tiden inne til å rope ut...