Kategori: Arkiv

Velkommen til takkedag og avskjed med Maria Endelig kan vi igjen møtes til fysisk gudstjeneste i Centralkirken! Takkedagen er en årlig høytidsdag i menigheten, en dag da vi markerer avslutningen av et arbeidsår. Dette året har vært helt annerledes, også i menighetslivet. 21. juni får vi endelig mulighet til å møtes igjen i kirken for å feire gudstjeneste. I forlengelsen av gudstjenesten blir det et opplegg der vi med alvor og humør markerer at Maria Pedersen-Mong avslutter sin prestetjeneste hos oss.Maria Pedersen-Mong er dagens predikant, og Ola Westad er gudstjenesteleder. Det blir sang ved Maia Blomhoff Holm, Cecilia Tønnessen Tokheim og Herdis Marie Ruud Hansen og musikk ved Øyvind Bjorå og Kåre Øgreid med band.Det blir medlemsopptagelse og søndagsskole (kanskje i friluft!).  Myndighetene har åpnet for offentlige samlinger med inntil 200 deltakere. Takkedagen blir selvsagt gjennomført i tråd med smittevernreglene - og samtidig med smil og vennlighet som gjør at vi får en god opplevelse av endelig å få komme tilbake til kirken! Det er satt opp stolrader med nødvendig...

Smittevernveileder i Centralkirken - slik oppfører vi oss når vi kommer til kirken Vi gleder oss alle til vi kan feire gudstjeneste sammen igjen, men for at vi skal klare å gjennomføre en gudstjeneste i Centralkirken må vi ha flere ting i hodet samtidig – både før vi kommer til kirken, og mens vi er der. Før du kommer til kirken:  Er du syk, har symptomer på luftveisinfeksjon eller er i karantene, er det veldig viktig at du ikke deltar på arrangementer i kirken! Unngå kollektivtransport, om mulig.  Når du kommer til kirken:  Kom tidlig! Vi må unngå at det blir opphopning i vestibylen. Vær nøye med håndhygiene. Ha gjerne med egen hånddesinfeksjon. Det vil også være tilgjengelig hånddesinfeksjon ved ankomst. Garderoben vil ikke være tilgjengelig, ta med yttertøy inn i kirkesalen.  Det blir ført liste over fremmøtte, med navn og telefonnummer. (jmf. Covid-19 forskriften). Denne listen oppbevares i 10 dager før den makuleres. Det vil være flere kirkeverter enn vanlig. Ved ankomst vil du...

"Årskonferanse-seminar" på nettet i helgen Kommende helg - fra 19. - 21. juni - skulle det vært Årskonferanse for Metodistkirken i Norge - i Bergen. Slik blir det ikke på grunn av pandemien. Årskonferansen er utsatt til 20. - 22. november.  Men Metodistkirken inviterer til «digitale Årskonferanse-dager» denne helgen.Legg spesielt merke til samlingen lørdag formiddag - om hva som kjennetegner Metodistkirken og hva slags kirke vi ønsker å være i 2020-årene. Der er unge med bakgrunn fra Centralkirken sentrale bidragsytere: Audun Westad, Bjørn Martin Broback og Marianne Munz.Fredag ettermddag blir det webinar om Metodistkirkens sosiale prinsipper - som skal legges fram for den neste generalkonferansen,  i 2021, i The United Methodist Church på verdensplan.  LØRDAG 20. JUNI KL 09.30-11.30 WEBINAR: METODISTKIRKEN 2020-2030 Dette webinaret er en oppfølging av strategidagen som kirkens sentrale råd og utvalg hadde i februar. Vi stiller spørsmål som: Hva kjennetegner Metodistkirken? Hva slags kirke ønsker vi å være i 2020-årene? En arbeidsgruppe bestående av Magnus Løvland, MNA, Camilla Gaarn Røed, Metodistkirken Kvinner, Audun Westad, Hovedstyret, Bjørn Martin Broback, MBU, Marianne...

Preken: Vær en Johannes! Skrevet av Maria Pedersen-Mong, prest i Centralkirken Jeg døper dere med vann til omvendelse. Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke verdig til å ta av ham sandalene. Han skal døpe dere med Den hellige ånd og ild. Han har kasteskovlen i hånden og skal rense kornet på treskeplassen. Hveten sin skal han samle i låven, men agnene skal han brenne opp med en ild som aldri slukner.» Matt 3, 11-12    Ute i ørkenen bodde det en litt annerledes mann. Folk sa han var profet. Han gikk rundt i klær laget av kamelhår, med lærbelte rundt livet. Han forkynte et budskap om omvendelse. Han het Johannes. Folk kom fra fjern og nær for å høre Johannes. Mange lot seg også døpe av ham. Johannes visste at tjenesten hans både var midlertidig og underordnet – det skulle nemlig komme en etter ham: ”Men han som kommer etter meg, er sterkere enn jeg, og jeg er ikke...

Preken: Din rikssak, Jesus - min største herlighet Skrevet av Ola Westad, prest i Centralkirken Matteus 28, 16-20 Teksten for denne Treenighetssøndag er den vi kjenner som Misjonsbefalingen. Den oppstandne Kristus har gitt sin kirke et mandat vi har oppfattet som en befaling. Det gode i dette er at vi skjønner alvoret i Jesu utsagn. Men vi skal heller ikke underslå at en oppfatning om befaling kan ha en iboende imperialisme i seg. Det er i alle fall viktig å påpeke at befalingen ligger i å gå. Det vi så går med er ingen befaling, det er en invitasjon. Da jeg fikk besøke dialogsenteret Tao Fong Shan i Hong Kong for noen år siden, gjorde det inntrykk å bli kjent med historien til Karl Ludvig Reichelt. Han kom til Kina som misjonær for NMS i 1903. Han møtte buddhismen og ble fascinert av dens visdom og praksis. Han delte fellesskap med buddhister og samtalte med dem, og han lærte om meditasjon. Likevel ble hans opplevelse...

Preken: Fred være med dere! Skrevet av Maria Pedersen-Mong, prest i Centralkirken Det var om kvelden samme dag, den første dagen i uken. Av frykt for jødene hadde disiplene stengt dørene der de var samlet. Da kom Jesus; han sto midt iblant dem og sa: ”Fred være med dere!” Og da han hadde sagt det, viste han dem sine hender og sin side. Disiplene ble glade da de så Herren. Igjen sa Jesus til dem: ”Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere” Så åndet han på dem og sa ”Ta imot Den hellige ånd. Dersom dere tilgir noen syndene deres, da er de tilgitt. Dersom dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt”.  Joh 20, 19-23   Påsken er utvilsomt hjertet i kirkeåret. Det alt annet peker mot. De andre delene av kirkeåret må innrette seg etter når påsken inntreffer. Men det er pinsen som til slutt fullbyrder påsken – de to kan ikke skilles fra hverandre. Til syvende og...

Preken: Et varmt hjerte Av Ola Westad, prest i Centralkirken 24 mai 1738 skriver John Wesley i sin dagbok at han meget motvillig gikk til et møte i Aldersgate Street i London. Der var det en som leste fra Luthers fortale til Romerbrevet. «Omtrent kvart på ni, mens han beskrev den forandring som Gud gjør i hjertet ved troen på Kristus, kjente jeg at mitt hjerte ble forunderlig varmt.» Wesley skriver videre at han følte han stolte på Kristus og ham alene til sin frelse. Det ble ble gitt ham en visshet om at hans synder var tatt bort. Det er en mann på 35 år som gjør sine dagboksnotater fra det som ble en avgjørende kveld for ham. Hans liv kan nesten sies å ha vært en eneste lang søken. Han var prestesønn med en streng kristen oppdragelse. Han hadde studert teologi ved universitetet i Oxford for å bli prest. Men troen slet han med. Han tvilte ikke på Guds eksistens, men han visste...

En hilsen på 17. mai Skrevet av Maria Pedersen-Mong, prest i Centralkirken Apg 17, 22-25 Gratulerer med dagen! Dagen hvor smilet er litt bredere, gjestfriheten litt større, entusiasmen litt tydeligere. Dagen som får oss til å kjenne på kroppen av vi hører sammen! 17 .mai er Norges dag. Den handler om frihet og nestekjærlighet. Om å skape et samfunn som reflekterer det liv Gud har skapt oss til. Slik tenker jeg om 17. mai, i hvert fall til vanlig. Men i år er det jo nærliggende å tenke at smilet ikke er så bredt som det pleier, at gjestfrihet kanskje ikke er det vi prioriterer først, og jeg vet i hvert fall med meg selv at entusiasmen for 17. mai aldri har vært lavere. De siste 2 månedene har vi fått kjenne på hvordan det er å miste det vi feirer 17. mai. Friheten. Mulighetene. Fellesskapet. Vi har fått kjenne på ensomheten i det å stå alene, og savnet etter enkle ting vi har tatt for...

Preken: Bli i meg, så blir jeg i dere! Joh 15, 1-8 Jeg er det sanne vintre, og min Far er vinbonden. Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort, og hver grein som bærer frukt, renser han så den skal bære mer. Dere er alt rene på grunn av det ordet jeg har talt til dere. Bli i meg, så blir jeg i dere. Slik som greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare hvis den blir på vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg. Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg og jeg i ham, bærer mye frukt. For uten meg kan dere ingen ting gjøre. Den som ikke blir i meg, blir kastet utenfor som en grein og visner. Og greinene blir samlet sammen og kastet på ilden, og de brenner. Hvis dere blir i meg og mine ord blir i dere, be...

Preken: Sorg og glede Johannes 16,11-22 Hva hører vi når vanskelige beskjeder formidles til oss? Vi reagerer fort med vantro, for ikke å si fortrenging. Det blir så umulig å ta innover seg at vi helst ikke vil høre. Dette gjennomgående reaksjonsmønsteret er leger og sykepleiere vel kjent med. Av den grunn ønsker de at en pårørende skal være sammen med den som gis en tung beskjed. Realitetene i det som sies oppfattes bedre når to hører sammen. Det er uansett ikke godt å være alene med meldinger som skaker grunnen man står på. Da er det behov for noen å støtte seg til, selv om også den personen føler seg maktesløs og knust. For det handler ikke om at den ene må være sterk for den andre. Det er noe med å møte det fatale sammen og være i det med hverandre. Svak, redd og skjelvende, men sammen i det. I bibelteksten er det Jesus som prøver å nå fram til sine venner...